Brannrisiko i tungtransport elektrifisering: Slik kan du unngå ulykker

Norge satser stort på elektrifisering av tungtransport og busser for å redusere utslippene fra veitransport. I Europa er det planlagt å installere 40 000 - 50 000 høyytelsesladestasjoner for tunge kjøretøy innen 2030. Dette er avgjørende for å nå klimamålene, men fører også med seg store sikkerhetsutfordringer. 

Å sikre at ladestasjoner og elektriske kjøretøy er trygge, er helt nødvendig for å lykkes med elektrifisering av nyttekjøretøy. Den folkelige støtten til det grønne skiftet kan raskt svekkes dersom det skjer alvorlige ulykker.

Brannrisiko ved ladestasjoner og elektriske kjøretøy - tekniske feil og overoppheting.

Litium-ion batterier som brukes i elektriske kjøretøy, har høy energitetthet. Disse kan overopphetes og føre til brann. Dette skjer oftest ved tekniske feil under lading, noe flere alvorlige hendelser i Tyskland har vist.

Tre hendelser ved buss-ladestasjoner  i Stuttgart, Dusseldorf og Hannover førte til store branner som ødela flere busser og medførte betydelige økonomiske tap i 2021. I Stuttgart ble brannen utløst i et bussdepot, sannsynligvis på grunn av en teknisk feil under lading av en elektrisk buss. Denne brannen ødela 25 busser. Dette førte til at flere elektriske busser ble tatt ut av drift som et sikkerhetstiltak, også i andre byer. I Hannover førte en lignende hendelse til en brann som forårsaket skader for millioner av euro.

Bussmagasinet skriver samme året i etterdønningene av disse ulykkene: “Man er rimelig sikre på at brann i et elektrisk nyttekjøretøy er vesentlig vanskeligere å bekjempe i et bussdepot enn i en tunnel. I moderne tunneler har man gjerne effektive ventilasjonssystemer som fører bort røyk og gasser på en kontrollert måte. Dette er som regel ikke tilfelle i en bussgarasje hvor kjøretøyene i tillegg står parkert tett i tett. Det er vanskeligere for brannvesenet å komme til, og brannen sprer seg lett fra kjøretøy til kjøretøy.”

Termisk runaway

Litium-ion batterier kan oppleve såkalt termisk runaway, en selvforsterkende varmeutvikling som kan føre til eksplosjon. Dette er spesielt risikabelt med NMC-batterier som har høyere risiko for brann sammenlignet med LFP-batterier som er mer stabile. Begge disse batteritypene brukes i  el-busser og el-lastebiler på norske veier.

Utfordrende slukkearbeid og farlige gasser 

I Norge i 2019 oppsto en brann i batterirommet på el-fergen MF Ytterøyningen. Dagen etter skjedde en voldsom eksplosjon i batterirommet. I en artikkel fra Dagsavisen om hendelsen  opplyses det om at brannmannskapene ble eksponert for en farlig gass kjent som flussyre.  “Branner i litiumbatterier brukt i blant annet kjøretøy representerer flere utfordringer i forbindelse med slokkearbeidet. For det første krever slike branner enorme mengder slokkevann, ideelt sett bør gjenstanden som brenner senkes ned i vann. I tillegg utvikler slike branner hydrogenfluorid/flussyre. Flussyren er svært helseskadelig ved kontakt med hud eller innånding, sier fungerende seksjonsleder ved Oslo brann- og redningsetat (Obre), Håvard Bakken til Dagsavisen”.

Mekanisk skade

Batteriene kan også ta fyr ved mekanisk skade. Tester som den såkalte nail penetration test viser at gjennomtrenging av batteriet kan føre til umiddelbar brann eller eksplosjon. Dette understreker farene ved mekaniske skader under normal bruk eller ulykker.

Vi i Last Mile tilbyr gode og dokumenterte teknologiske løsninger for å detektere varmegang temperaturstigning, altså systemer for tidlig varsling av brann. Det finnes nøkkelferdige systemer for dette som du raskt kan implementere og bruke. Disse systemene ivaretar også direkte varsling til AMK sentral. 

Slik kan vi møte risikoen

Branner i disse batteripakkene kan altså utløse farlige gasser og være ekstremt vanskelige å slukke. Manglende sikkerhet kan resultere i branner som sprer seg raskt, med potensielt fatale konsekvenser for både mennesker og infrastruktur. 

Forebygging med termiske kameraer og sensorer

Termiske kameraer og sensorer, som Mobotix-kameraer (disse er EN-54-10 godkjent), kan oppdage og varsle om overoppheting, gasslekkasjer og begynnende brann tidlig. Det gjør det mulig å gripe inn før situasjonen utvikler seg til en alvorlig brann.

Kontinuerlig overvåking

Slike systemer kan kontinuerlig overvåke ladestasjoner og kjøretøy, noe som er spesielt viktig under kritisk lading om natten. De gir tidlige varsler om farlige tilstander, og kan dermed forhindre branner og redusere risikoen for omfattende skader. 

For å møte de økende sikkerhetsutfordringene bør effektive overvåkingssystemer med termiske egenskaper implementeres ved alle ladestasjoner og depoter for tunge elektriske kjøretøy. 

Konklusjon

Elektrifiseringen av tungtransport er nødvendig for å redusere utslipp, men det må skje på en sikker måte. 

Ingen politikere ønsker å stå ansvarlig for en alvorlig ulykke ved offentlige ladestasjoner. Ved å implementere termisk overvåking kan slike ulykker forhindres. 

Dette vil også redusere kostnadene forbundet med skader, nedetid og reparasjoner i ettertid. Noe som gjør det økonomisk fordelaktig å investere i termisk overvåking.

Myndigheter og kommuner som har ansvar for ladeinfrastruktur må være oppmerksomme på de betydelige sikkerhetsutfordringene og gjøre nødvendige tiltak for å sikre trygg lading og drift av elektriske kjøretøy. Ved å bruke overvåkingssystemer med termiske egenskaper fra europeiske leverandører som leverer produkter av høy kvalitet, kan vi redusere risikoen for brann og sikre en tryggere overgang til en grønnere transportsektor.