Kommunens rolle som en vesentlig tjenesteyter vil bestå når man etablerer smartby og -region. Derimot vil måten vi utvikler og tilbyr kommunale tjenester på endre seg fundamentalt.
Først må man fokusere på data og infrastruktur for innsamling, strukturering og deling. Deretter kan kommunens ulike etater, på samme måte som innbyggerne, bruke dataen til å forbedre sine tjenester, gjøre dem mer effektive, og utvikle nye, slik som disse eksemplene illustrerer.
Last Mile har løsninger for å ta imot data fra digitale vannmålere i private husstander. Driveren har gjerne vært at kommunen ønsker et bedre grunnlag for å fakturere for vannforbruk, og det er i seg selv et mål som forsvarer investeringen. Når den tekniske infrastrukturen først er på plass, kan tjenesten gjøres bedre:
Disse eksemplene viser også hvordan smartby er sektorovergripende. Man løser en utfordring for vann-og avløpsetaten, men hekter på tjenester innenfor helse-og omsorg, og beredskap og sikkerhet. Man kapitaliserer således ytterligere på investeringen ved å åpne opp for tjenester på tvers av sektorer.
Renovasjonsvirksomheten i kommunene er i dag stort sett planlagt utfra kalenderen, og man etablerer kjøreruter for både private og offentlige søppelkontainere med en gitt tidsfrekvens. Som innbygger kan man fort oppleve at søppelbøtta er full flere dager før den planlagte tømmingen. Det motsatte forekommer også jevnlig; at søppelbøtta er tom eller bare halvfull når den tømmes.
I et intelligent planleggingssystem kan man optimalisere kjørerutene utfra behovet for tømming. Sensorer i søppelkontainerne kan levere sanntidsdata om fyllingsgrad, og dermed kan renovasjonsetaten planlegge tømming basert på verifisert informasjon, ikke antakelser. Dette vil ikke bare optimalisere bruken av ressurser, men også støtte oppunder kommunens bærekraftsmål gjennom reduserte lokale utslipp.
Last Mile Solutions har innført begrepet «Smart bærekraft». Bærekraft er mye mer enn miljø, men miljø er et svært viktig element i FNs 17 bærekraftsmål. Bruk av IoT kan være en av flere metoder for å støtte oppunder det arbeidet kommunen gjør for å nå sine definerte bærekraftsmål. La oss ta et eksempel knyttet til bærekraftsmål nr. 9, Innovasjon og infrastruktur:
Ledningsnettet for drikkevann er et område der man kan oppnå betydelig bærekraftsgevinst. Undersøkelser viser at man på landsbasis mister gjennomsnittlig ca. 30% av produsert ferskvann grunnet lekkasjer i nettet.
Når kommunen tar i bruk IoT, får man kontinuerlig overvåkning og styring av infrastrukturen slik at man kan sette inn tiltak på riktig tidspunkt. Ved å sammenligne sensordata for forbruket inn til en boligsone med det aggregerte vannforbruket fra hver enkelt husstand, kan man oppdage avvik som indikerer lekkasje i fordelingsnettet. Dette bidrar både til bærekraftig forvaltning av en naturressurs og betydelig kostnadsreduksjon for kommunen.
Hvor mange P-plasser for bevegelseshemmede trenger kommunen? Ikke alle med slike rettigheter bruker dem samtidig, men brukerne må ha rimelig tilgang til et sted å parkere når de trenger det.
En enkel sensor på hver plass kan registrere når det står en bil parkert der. Man får da et øyeblikksbilde over kapasitetsutnyttelsen. Over tid kan man fastslå om man har over- eller underkapasitet ved å sammenligne dette datasettet med et annet, nemlig antallet brukere med tillatelse til å bruke plassene.
Med denne dataen som grunnlag kan kommunen enten forbedre tjenesten til en sårbar gruppe, eller øke inntjeningen på parkeringsavgifter. En interessant dimensjon ved denne løsningen er hvem som eier den; helse og omsorg, eller samferdsel?
Vi mener det er spesielt viktig at kommunene som ønsker å bli smarte, involverer både lokalt næringsliv og akademia når det gjelder sine lokale utfordringer. Denne dialogen gjør det mulig å forstå kommunen bedre og samtidig få input til innovasjonsprosesser som kan munne ut i nye, innovative og nyttige produkter og tjenester.
Hvis man kan bruke data til å redusere ressurskrevende oppgaver, økes effektiviteten, næringslivet får bedre rammebetingelser, og innbyggerne trives bedre. Ikke bare fordi de kjenner på effektiviteten, men fordi kommunen oppleves som brukervennlig.